Det var siste helgen i november. Petter bodde fremdeles i London. Men denne helgen var han på visit hjemme i Norge, og jeg plukket han opp på Gardis, før turen så gikk til fjellet.
Snøen hadde kommet og det var dags for noen flotte skiturer på forsesongen!
Etter hektiske dager på jobb og reise for Petter var det deilig å slappe av på stille og rolige Nordseter.
Lørdag morgen ble jeg bokstavelig talt tatt på senga. Jeg fikk en kjempefin, gjenomarbeidet bildecollage bok på nesten 100 sider med masse bilder av "vår historie." Og jeg ante ingen ting om hva som kom til å skje.
Jeg bladde meg gjennom side for side og så på alle bildene. Og på siste side hadde Petter skrevet noen fine ord - på rim - om at han hadde hatt så flaks, lurte på om han hadde vunnet i gull-lotto,at han ikke kunne slutte å glo og ville ta en salto.
Jeg vet ikke helt om det der og da hadde gått opp for meg, men jeg ble helt skjelven og brukte lang tid på å lese meg gjennom.
Og neimen, mannen fridde :)
Det var ikke så vanskelig å vite hva man skal si til det :)
Jeg Tor vel jeg sa noe sånt som "NÆMEN" JAAA!!!!!
Så var det klart for skitur. Med diamanten inni skihansken.